Promille er et mål på hvor alkoholpåvirket du er. Kort tid etter at man starter å drikke alkohol vil de fleste begynne å kjenne virkningen av alkohol. Når du drikker, går alkoholen først og fremst over i blodet fra tarmene, men noe kan også tas opp via munnhulen, spiserøret og magesekken minutter etter inntak kan alkoholen måles i blodet. Hvor mye alkohol man da har i blodet regnes i promille.Kilde:www.avogtil.no/promillekalkulator

Ved 1 promille har man 1 gram alkohol per liter blod. En enhet alkohol inneholder ca. 12 gram alkohol, og kan gi ca opp mot 0,25 promille. Når man har 1 promille i blodet, betyr det at man har 1 promille alkohol i alle muskelceller, hjerneceller, hudceller og så videre. Ordet promille betyr tusendel eller per tusen, og skrives gjerne ‰. Promillen viser hvor mange tusendeler av en vektenhet blod som består av alkohol. Promillen kan avgjøres nøyaktig på pust (utånding) og ved blodprøve, mens en utregning kan anslå et promillenivå.

Utdrag fra vegtrafikkloven§ 22. Ruspåvirkning av motorvognførerIngen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven.Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven. Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege.Fører av motorvogn må ikke konsumere alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tasVillfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. tredje ledd (Vegtrafikkloven, sist endret 2021, § 22).

§ 22 a. Testing av ruspåvirkning
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvognfører er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når:1. det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i § 22 eller § 22 b,2. det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning,3. han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller4. han er blitt stanset i trafikkontroll.Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i § 22 eller § 22 b, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel.Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i de foregående ledd (Vegtrafikkloven, sist endret 2021, § 22a).

§ 22 b. Pliktmessig avhold
Den som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, må i tjenestetiden ikke konsumere alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel.Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner (Vegtrafikkloven, sist endret 2021, § 22a).

§ 31. Alminnelige straffebestemmelser
Den som overtrer § 22 første ledd, straffes som regela. med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel,b. med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel,c. med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel.Påvirkningsgraden hos førere som har inntatt legemiddel i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, vurderes konkret.Ved utmåling av straffen etter annet ledd tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen har medført. Den som overtrer § 22 første ledd, jf. § 31 annet ledd bokstav a, og som tidligere er straffet etter § 22 første ledd, jf. § 31 annet eller fjerde ledd, straffes som regel med bot eller bot og betinget fengsel. Den som overtrer § 22 første ledd, jf. § 31 annet ledd bokstav b eller c, og som tidligere er straffet etter § 22 første ledd, jf. § 31 annet eller fjerde ledd, straffes som regel med bot og ubetinget fengsel.I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven § 37 bokstav f.Overtredelse av § 22 femte ledd straffes med bot og fengsel (Vegtrafikkloven, sist endret 2021, § 31).

Kilde:Vegtrafikkloven. (2021). Lov om vegtrafikk (LOV-2021-06-11-88). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-4

Utdrag fra lov om fritids- og småbåter (småbotsloven)

§ 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører
Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har:
1. motor som fremdriftsmiddel,
2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller
3. brukes til passasjertransport i næring.Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun:1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller
2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft.

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke konsumere alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas (Småbotsloven, 2015, § 33).

§ 34. Nødrett
Bestemmelsene i § 33 gjelder ikke for den som fører eller forsøker å føre en småbåt for å redde noens person eller gods fra alvorlig fare, når omstendighetene berettiget båtføreren til å anse denne faren som særdeles betydelig i forhold til den faren som båtføringen ville medføre (Småbotsloven, 2015, § 34).

§ 35. Bruk av småbåt
Eieren av en småbåt plikter å forvisse seg om at den som han eller hun lar bruke båten, fyller vilkårene for å føre den. Det samme gjelder for den som har rådigheten over båten på eierens vegne (Småbotsloven, 2015, § 35)

.§ 36. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en båtfører når:
1. det er grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33,
2. båtføreren med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke, eller
3. båtføreren er blitt stanset som ledd i kontroll av båttrafikken. Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33, kan politiet fremstille båtføreren for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest.Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det (Småbotsloven, 2015, § 36).

§ 37. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.Medvirkning straffes ikke (Småbotsloven, 2015, § 37).

Kilde:Småbotsloven. (2015). Lov om fritids- og småbåter (LOV-2015-04-24-24). Småbotloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-06-26-47